tirsdag 17. januar 2017

Tynnsjiktskromatografi av "grønnfarge" fra blader - Kjemi 2 Rapport

Hensikt

Hensikten med forsøket er å vise at grønnfargen i et blad egentlig er en blanding av flere fargestoffer ved å separere fargestoffene oppover i en tynnsjiktsplate. Vi skal jobbe presist og i grupper.

Teori

Når sollys treffer et grønt blad, blir noen bølgelengder av lyset absorbert, andre går tvers igjennom, og noen blir reflektert. Det absorberte lyset deltar i fotosyntesen. Noen bakterier og arkeer utfører fotosyntese. Fotosyntesen kan skje på grunn av forskjellige pigmenter som er festet i cellemembranen og i foldete innbuktninger i cellemembranen. For eksempel har blågrønnbakterier pigmentene røde og blå fykobiliner, gule og oransje karotenoider og grønt klorofyll. Alle disse samler opp energi i bestemte bølgelengder fra sollyset.

Planter har også egne pigmenter som kan absorbere lys. De fleste blader er grønne fordi de inneholder det grønne pigmentet klorofyll. I klorofyllet blir det grønne lyset reflektert slik at vi ser det, og rødoransje og blålilla lys blir tatt opp. Det finnes også andre pigmenter i blader, f.eks. karoten som absorberer blått og grønt lys og som reflekterer gult, oransje og rødt. Det blålilla pigmentet fykocyanin absorberer grønt og gult. Desto flere pigmenter en plante har, desto flere bølgelengder kan den ta opp og danne mer energi. Om høsten trekkes livsviktige stoffer ut av bladene og inn i stilken slik at treet kan ta vare på viktige forbindelser til neste år.

Papirkromatografi er en kvalitativ metode som på en enkel og rask måte viser hvilke pigmenter en plante inneholder. Flekker av pigmenter settes av på et papir, og væske trekker seg oppover på grunn av kapillærkrefter. Stoffene skiller seg i en blanding ved at de beveger seg i en mobil fase med forskjellig fart over et absorberende stoff som er den stasjonære fasen. Små og lette molekyler trekkes lengre opp enn store, tunge molekyler. For å få ut pigmentet i plantecellene må cellene knuse og pigmentet ekstraheres. De fleste pigmenter er løselige i det organiske løsemiddelet aceton, men det finnes mange ulike løsemidler som kan brukes. Det er alt etter behov og hvilke stoffer man skal skille.

Den sterke fargen til blader kommer av en rekke forskjellige pigmenter, men den sterke grønnfargen kommer fra klorofyll. I denne ekstraheringen bruker vi et organisk løsemiddel. Til kromatograferingen bruker vi tynnsjiktplater av aluminium som er dekket med silisiumdioksidpulver. SiO2 er den stasjonære fasen, og den mobile fasen er løpemiddelet som er en blanding av væsker.

Utstyr


  • Friske grønne planter som er oppklippet
  • Etylacetat/etyletanat – CHCOOC2H5(l)
  • Tynnsjiktplate
  • Løpemiddel
  • Vekt
  • Saks
  • Morter med pistill
  • Målesylinder 5Ml
  • Kapillarrør 
  • Urglass
  • Plastkopp

Metode

Det første vi gjorde var å veie opp nøyaktig ett gram av den grønne planten på vekta og knuste dem i en morter. Deretter helte vi fem milliliter etylacetat, som vi målte opp i målesylinderen, i morteren sammen med planten, og fortsatte knusingen.

I mens en person knuste planten, ordnet en annen tynnsjiktplaten. Vi klippet tynnsjiktplaten slik at den passet ned i plastkoppen slik at de var omtrent like høye. Deretter laget vi en blyantstrek som gikk 1,5cm opp fra den korte siden av tynnsjiktsplaten.

Vi trakk opp den grønne løsningen fra den knuste planten opp i et kapillarrør og laget en fin linje med plantevæske bortover den gråe blyantstreken. Vi stoppet ca. en centimeter fra kantene. Vi laget altså en grønn strek som var ca. 2cm lang og 0,5cm tykk.

Etter det var det på tide å plassere tynnsjiktsplaten i koppen. Når vi hadde plassert den, helte vi løpemiddel nederst i koppen slik at det dekket hele bunnen av koppen og litt mer. Vi passet på slik at løpevesken ikke var i kontakt med den grønne stripen på platen.  Vi satte kjapt på urglasset som lokk over plastkoppen, og lot det stå en stund.

Resultater og Observasjoner

Løpemiddelet som beskrevet i boka ble blandet med disse forholdene:
100mL heksan, 10 mL propan-2-ol, 1mL metanol, 5 dråper vann




Resultatene våre ble veldig gode. Vi fikk hele sju forskjellige, fargede linjer oppover tynnsjiktsplaten vår. Vi vå veldig tydelig i starten at det var en gul linje som trakk seg oppover nesten likt med løpevesken. Etter hvert delte «hovedområdet» seg i mange forskjellige linjer med flere forskjellige farger. Til sammen hadde vi 7 linjer.
De antatte fargestoffene som vi fant var disse, og den øverste i tabellen er den øverste linja på tynnsjiktsplaten vår, og det går deretter nedover i rekke:


Modell for hvordan resultatet ble seende ut:


 
Problemstillingen vår før vi begynte med forsøket var: Hvordan kan vi vise at grønnfargen i blader egentlig er en blanding av flere fargestoffer?
For å få til det, er vi nødt til å klare å skille stoffene som befinner seg i løsningen fra hverandre. Det klarte vi ved å la de største og tyngste molekylene blant stoffene havne langt ned i tynnsjiktsplaten, mens de mindre og lettere molekylene ble dratt lengre opp. Ved å skille molekylene/stoffene på denne måten, får vi tydelige skiller mellom de fordi de danner fargerike linjer. Vi kaller denne metoden for kromatografi, da skiller vi stoffer ved at de fordeler seg forskjellig mellom en stasjonær og en mobil fase. Den stasjonære fasen er tynnsjiktsplaten, mens den mobile fasen er løpevesken som drar med seg molekyler/fargestoffene oppover.

Dersom vi har bare brukt heksan som løpemiddel, ville upolare molekyler bli trukket oppover på kromatogrammet, men ikke polare molekyler. Dette kommer av at heksan er upolart, og vi vet at likt løser likt. Polare molekyler vil rett og slett ikke løse seg, og vil bli liggende igjen i start posisjonen. Dette er grunnen til at man bruker både polare og upolare molekyler i løpemiddelet.

For å bare jobbe med klorofyll a, ville man ha lokalisert hvor den linjen med det fargestoffet lå på kromatogrammet, og klippet av denne delen av platen. På denne måten kan man skille stoffene og jobbe med et enkelt stoff.

Den eneste forskjellen mellom molekylstrukturen til klorofyll a og klorofyll b, er en enkelt funksjonell gruppe. De er begge to svære molekyler, men klorofyll a har en CH3-gruppe i stedet for en CHO-gruppe som klorofyll b har.

Et blad er hele tiden fylt av flere farger enn grønt, for eksempel gult, rødt og oransje. Den grønne fargen (klorofyllet) er så sterk at den dekker over alle de andre fargene. Men når bladene slutter å samle næring, blir grønnfargen (klorofyllet) brutt ned og trukket inn i greiner og stammen. Da kommer de andre fargene til syne. Derfor kan vi plutselig se hvor fargerike løvtrærne er i naturen om høsten. Da er ofte gult dominerende, og det er derfor bladene blir gule.

Forskjellen mellom klorofyll og feofytin er at klorofyll har Mg2+ i molekylstrukturen, men det har ikke feofytin.


Figurer
























Konklusjon

I dette forsøket lærte jeg å skille fargestoffer fra hverandre fra grønne blader ved metoden kromatografi. Jeg lærte mer om tynnsjiktskromatografi. Vi fikk et godt resultat som tydelig viste de forskjellige fargestoffene i fargede linjer oppover tynnsjiktsplaten. Det var et forsøk som krever en del nøyaktighet, og effektivitet.

Totalt fikk vi sju forskjellige fargestoffer som syntes godt på silisiumdioksidpulveret, SiO2.

Kilder

Cappelen "Kjemien stemmer" studiebok - Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Vivi Ringnes, Brit Skaugrud
Cappelen "Kjemien stemmer" grunnbok - Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Vivi Ringnes, Brit Skaugrud

søndag 15. januar 2017

Første Verdenskrig og Norges Rolle - Historie Prøve Kapittel 11 og 12

Dette er min besvarelse på historieprøven vi hadde i kapittel 11 og 12: 
Den store krigen og Norge - "den nøytrale allierte"

Besvarelsen fikk karakter 5+

Håper du har nytte av noe jeg fikk med i besvarelsen, og merk dere at jeg ikke hadde tid til å rettskrive alt og lage gode setninger. :)


1. Gi en redegjørelse for hva som var de grunnleggende årsakene til 1. verdenskrig

       Første verdenskrig var en lang oppbygning av forskjellige faktorer som påvirket utfallet. Vi sier at den utløsende årsaken for første verdenskrig var skuddene i Sarajevo. Tronarvingen fra Østerrike-Ungarn ble skutt og drept av en bosnier som hadde forhandlinger med Serbia. Dette gjorde at Østerrike-Ungarn skylte på Serbia, og gav de et ultimatum. De kunne enten gå under riket til Østerrike-Ungarn, eller ta til våpen. Ultimatumet var laget på en slik måte at man ikke kunne godta det, så krig ble det.

Men, det var mange andre faktorer som var med i spill på denne tiden. En viktig faktor var konfliktene rundt Balkan. Serbia ønsket å utvide og bli sterkere, Russland ønsket mer kontroll over området Balkan og Svartehavet. Det er kjernen. Serbia og Russland inngikk i allianse, og samarbeidet.

En annen grunn er alliansene som ble dannet rundt omkring i Europa. Russland, Frankrike og Storbritannia ble i alliansen som vi kaller trippelententen. Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia dannet alliansen trippelalliansen. Dette var to forskjellige, mektige allianser som det kunne bli konflikt mellom. Allianser ble dannet i starten for å sikre fred og ro, men det utviklet seg til å bli mer et mål om makt, markeder og prestisje.

Grunnen for at Tyskland og Østerrike-Ungarn ble allianse, var fordi sammen var de mye sterkere. De kunne dele Europa i to, og Østerrike-Ungarn hadde mange menn og store landområder som kunne komme godt med i krigen. De hadde også felles interesser.

En annen grunn for at det ble mer spent mellom grensene, var den pågående opprustningen. Nasjonene begynte å produsere våpen og krigsressurser, for å vise makt. Det handlet ikke bare om i antall, men nye, mer mektige og farlige våpen ble laget. Nye våpen som automatiserte maskingevær som var ekstremt farlig, giftgass ble tatt i bruk, ubåtene ble bedre, og fly og tanks ble også brukt.

En annen grunn for at det ble en mer utvidet krig var fordi trippelententen ville hindre Tyskland i å bli et overmektig land som skulle styre, også kalt hegemoni. Det var en av grunnene til at Storbritannia blandet seg inn i krigen, men de hadde også et ansvar fordi de var i allianse.

Det som Tyskland og Østerrike-Ungarn fryktet ble en virkelighet. De var nødt til å kjempe på to fronter, vestfronten og østfronten. Dette første til komplikasjoner og vanskeligheter.

2. Hva ble utfallet (resultatet) av 1. verdenskrig, og hvorfor? 

        Utfallet ble slik at trippelalliansen tapte. Begge parter var ganske tomme for ressurser og menn mot slutten, og striden på Østfronten hadde gitt seg. Da satte Tyskland alle i vestfronten for å ta knekken på de der. Heldigvis for Frankrike og Storbritannia, kom USA med i alliansen og brakte med nye våpen, ammunisjon, menn og ressurser til kampen. En av grunnene til at USA kom inn var fordi Tyskland sank USA’ båter, og USA følte de ikke kunne gjøre annet enn å bli med i krigen. USA var med på å bekjempe Tyskland helt på slutten av krigen, og de var helt avgjørende for at krigen skulle gå i trippelententens vei. Uten USA hadde utfallet kunne sett helt annerledes ut.

Krigen varte fra 1914 til 1918. Første verdenskrig var den verste krigen som noen gang hadde skjedd på den tiden. På grunn av industrialiseringen var hærene mottagelige for å drepe mange, veldig fort. Det var mange millioner som ble drept. Rundt 8 millioner ble drept, 7 millioner ble funksjonshemmet og 15 millioner ble hardt skadet, det er uten Russlands statistikk.

Når menn var ute i krigen, ble damene igjen i hjemmet. Mange damer måtte ta over jobbene til mennene, og de fikk prøvd seg ute i et arbeidsliv som de aldri før hadde vært en del av. Dette førte til at kvinner fikk et innblikk i mennenes arbeidsliv, og de ble mer selvstendige. Noen menn kom hjem, noen kom ikke. Mange av de som kom hjem fra hard krig, var ikke nødvendigvis fysisk skadet, men mange var hardt psykisk skadet for resten av livene deres.

3. Forklar konsekvensene av fredsforhandlingene i Versailles i 1919

         Da krigen endelig var over, og trippelententen hadde vunnet, kunne den seirende parten kalle inn til et viktig møte. Det var i Versailles i 1919 at de holdt fredsforhandlingene, med Tyskland som syndebukk. Tyskland fikk hovedskylden for første verdenskrig og de ble hardest rammet under vilkårene i fredsforhandlingene.

Det var bare de seirende nasjonene som fikk delta i forhandlingene, den tapende parten måtte godta det som de kom fram til, eller ta til våpen en gang til (som ingen egentlig hadde ressurser til).

Tyskland var nødt til å gi fra seg store landområder til de seirende partene. De tapte også alle sine kolonier. Den militære hæren til Tyskland ble også pålagt å ikke overskride 100.000 menn. Det er en forferdelig stor forskjell fra tidligere. I 1914 kunne Tyskland mobilisere 2,2 millioner menn i strid, men nå hadde de en begrensning på 100.000 menn. Tyskland ble sett på som syndebukken, og de mistet mye ære og tillit fra den andre nasjonene. Dette var et stort tap for Tyskland.

Østerrike-Ungarn ble også hardt rammet. De ble splittet, og Østerrike mistet mye landområder. Mange nye nasjoner oppstod, og Østerrike fikk forbud mot å knytte seg til Tyskland igjen.


4. Var "1. verdenskrig" en "europeisk borgerkrig", eller var den en "verdenskrig"? Forklar.  

       1. Verdenskrig kan ikke kalles bare en europeisk borgerkrig på grunn av at det var flere kontinenter som var innblandet og påvirket av krigen. Det er viktig å merke seg at storparten av krigen foregikk i Europa, den startet der og sluttet der.

Grunnen for at den kalles verdenskrig er fordi USA også var med å avsluttet krigen. Også det Osmanske riket, som delvis lå i Asia, var med i krigen også. Franskmennene fikk også hjelp fra Afrika, og Japan sendte tropper til Kina for å gå i krig med tyske tropper der. Kina allierte seg med alliansen også. Dette er eksempler på at krigen skjedde ikke bare i Europa, men også utenfor. Og mange verdensdeler tok del i krigen, og en eventuell «europeisk borgerkrig» ville ikke fått slik innflytelse fra andre steder i Verden.

Det er viktig å merke seg at forskjellige allianser har ofte grunnlag i økonomisk vinning eller makt. Viktige handelspartnere gikk ofte sammen i allianser. 

5. Hvorfor ønsket Norge å være en nøytral stat under 1. verdenskrig, og var vi "nøytral"? 

       Norge ønsket å være nøytral under krigen av flere grunner. Norge hadde nettopp blitt et selvstendig land før krigen, og hadde langt i fra etablert alt som skulle til. Vi var et fattig land som ikke hadde mye erfaring i det å styre et eget land. Så å gå i krig sammen med dette var ikke særlig lurt.

Norge hadde også militære nøytralitetsvakter på kysten og på grensene på grunn av mistanke om spionasje og diverse fra andre land.

Men Norge ble allikevel dradd med i krigen, på grunn av handel. Norge var høyst avhengig av stor import og stor eksport til utlandet. Tyskland var det landet som Norge hadde størst import fra, vi importerte diverse varer slik som klær, korn og annen mat. Over 30% av hele Norges import kom fra Tyskland, og da var det viktig å ikke bryte denne handelen mellom nasjonene ved å alliere seg med trippelententen.

På den andre siden har vi Storbritannia. Storbritannia var verdens største sjøfartsnasjon og hadde stor kontroll over havet. Norge eksporterte store mengder fisk, tre, mat og andre varer til Storbritannia. Vi var også svært avhengige av disse på grunn av at vi fikk store mengder verdi av de. Norge var også den 3. største sjøfartsnasjonen, og det var viktig å ha gode forbindelser med Storbritannia fordi de kunne kontrollere mye av det som skjedde på havet. Det var også det de gjorde.

Storbritannia så sin makt på havet under krigen, og de visste at Norge ikke kunne gjøre annet enn å høre etter de. Så når enn Storbritannia kom med krav til Norge, var vi bare nødt til å gjøre som de sa. De krevde at mesteparten av ressursene skulle til Storbritannia, spesielt det som kunne brukes i krigføringen.

Det er viktig å få med at Norge mistet flest sivile folk på havet under første verdenskrig. Rundt 2000 døde og nesten tusen skip ble sunket. Dette gjorde at Norge ble indirekte påvirket av krigen på grunn av at vi prøvde å forsyne partene med varer, samtidig å importere også. Dette ble til kinkige situasjoner.

Konklusjonen er at vi var med i krigen på en indirekte måte, altså vi var ikke nøytrale. Norge hadde store tap av skip og menn i havet, men langt i fra så mange som totalt gikk bort under krigen.

6. Hvorfor ble det økte klassemotsetninger i det norske samfunnet under 1. verdenskrig? Forklar.  

       Det Norske samfunnet ble kraftig påvirket av krigen. Spesielt på grunn av liten import under krigen. Ofte deler vi opp klassesamfunnet i Norge i tre hoveddeler under krigen:

Dyrtia var arbeiderne som for det meste jobbet på fabrikker der de fikk ekstremt dårlig betalt. Dårlig betaling gikk ikke godt med høye, stigende priser på det meste de trengte. Ferdigprodukter som ble solgt var nesten luksusvarer. Storbritannia blokkerte importen til Norge fra Tyskland og man slet med å overleve i Norge.

Tvangstia var borgerskapet, eller de som eide fabrikker eller solgte krigsvarer til utlandet. Disse ble betalt godt for varene sine, og gjorde det ekstremt godt under krigstiden. Det var ingen prisgrense for varene de solgte, så den som betalte best fikk varen.

Jobbetia var for det meste bønder som måtte masseprodusere og dyrke over alt som det gikk an. De råvarene som de dyrket og produserte, ble det satt en maksimumsgrense i pris på fordi det var sult og matmangel i hele Norge. Dette synes bøndene var svært urettferdig på grunn av at de tjente så dårlig, men måtte fortsatt ha de samme varene som resten av befolkningen som ble solgt for svært høye priser.

De rikeste ble rikere og de fattige ble mer fattig.









fredag 13. januar 2017

Biologi 2 - Enzymet Katalase Rapport

Enzymet Katalase - Rapport



Hensikt

Hensikten med forsøket er å studere virkninger av enzymet katalase og hvordan temperaturen og pH-verdien virker inn på enzymaktiviteten.

Teori

Katalase er et enzym som katalyserer reaksjonen der hydrogenperoksid omdannes til oksygengass og vann. Det var et av de første enzymer som ble beskrevet. Det fins i celler fra de fleste vevstyper hos både planter og dyr, men også i kroppsvæsker som spytt og blod hos menneske. Katalase har ett av de høyest kjente turnovertall blant alle enzymer; ett katalasemolekyl kan omdanne millioner av hydrogenperoksidmolekyler per sekund. Det er viktig å få spaltet ned hydrogenperoksidet fordi det er svært giftig.

Reaksjonen som katalyseres av katalase kan skrives: 2H2O2 → 2H2O + O2

Enzymer er katalysatorer som får reaksjoner til å gå raskere, og enzymet blir ikke brukt opp i prosessen. Alle enzymer har spesialisert seg på ett område, altså en type reaksjon. Dette er livsviktig for alle kjemiske reaksjoner på Jorda, og livet her. Det skjer alltid kjemiske reaksjoner overalt, spesielt i vår egen kropp. Reaksjonene kan gå opptil flere millioner ganger raskere dersom enzymer er på plass. Aktiveringsenergien settes ned slik at det skal lite til før reaksjonene skjer, og behovet for energi kan bli senket med opptil 90%.

Det er flere forskjellige faktorer som påvirker enzymer og deres aktivitet. Reaksjonsfarten øker proporsjonalt med mengden substrat og enzymer helt til alle de aktive setene på alle enzymmolekylene er fylt opp. Et enzym kan bli hemmet ved at reversible og irreversible inhibitorer påvirker enzymet. Irreversible inhibitorer ødelegger det aktive setet slik at enzymet ikke lenger kan bli brukt, mens reversible inhibitorer kan bli fjernet slik at enzymet får tilbake sin gamle struktur og funksjon. Reversible inhibitorer deles opp i to grupper; konkurrerende og ikke-konkurrerende inhibitorer. Konkurrerende inhibitorer ligger i det aktive setet og kan bli utkonkurrert av substratet slik at enzymet fungerer, mens ikke-konkurrerende inhibitorer ligger i det allosteriske setet og endrer formen på enzymet slik at substratet ikke kan feste seg i de aktive setene.

Alle enzymer fungerer best ved en bestemt temperatur og i et bestemt pH område. Dersom det er kaldere, kan enzymets aktivitet bli hemmet og enzymet fungerer dårligere. Dersom enzymet blir utsatt for høy varme, lav pH eller høy pH, kan det bli denaturert og enzymet ødelegges. Denatureringen er irreversibelt og proteinmolekylet endrer struktur og vil ikke fungere lengre.

Utstyr

  • Forskjellige ubehandlede preparater, med biter av rått eple, rå potet, rått kjøtt, rå pære og rå gulrot
  • Petriskåler
  • 3% H2O2, hydrogenperoksid
  • Pipette
  • Kniv
  • HCl
  • NaOH


Metode

Vi skar opp preparatene i flate biter for å få stor overflate og la de i samlet i petriskålene. Vi hadde en petriskål for hver behandling: Ubehandlet, høy pH, lav pH, kokt, i fryser og i kjøleskap. Vi hadde en prøve vi ikke gjorde noe med, vi hadde en prøve i kjøleskap, en i fryseren, en som ble kokt i et varmebad, en som ble tilsatt HCl for å gjøre den sur og en som ble tilsatt NaOH for å gjøre den basisk.
Etter å ha behandlet de forskjellige preparatene, testet vi om de reagerte med hydrogenperoksid eller ikke. Vi dryppet noen dråper hydrogenperoksid på prøvene og observerte om det ble spaltet av oksygengass.

Resultater og Observasjoner

Tabellen nedenfor viser hvilke av dem som reagerte med katalase, som man kunne se ved at det boblet oksygengass.
Preparat
Rom (rom-temperatur)
Rom (høy pH)
13-14 pH
Rom (lav pH)
1-2 pH
Kjøleskap
Fryser
Kokt
Gulrot
Ja
Nei
Nei
Ja
Ja
Nei
Potet
Ja
Nei
Nei
Ja
Ja
Nei
Kjøtt
Ja
Nei
Nei
Ja
Ja
Nei
Eple
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Pære
Ja
Nei
Nei
Ja
Ja (veldig lite)
Nei



Ingen av de vi kokte eller tilsatte høy/lav pH reagerte med katalase. Dette bekrefter det at enzymer fungerer med en bestemt temperatur og pH-verdi. PH-verdien er et mål for mengden av H3O+-ioner i løsningen. De ladde H3O+-ionene påvirker de bindingene som avgjør hvordan polypeptidkjeden i enzymet er kveilet. Enzymets aktivitet varierer med pH-verdien. Det vi ser har skjedd, er at enzymet har blitt ødelagt (denaturert) på grunn av høy pH, lav pH og høy temperatur. Enzymet fungerer ikke lenger og vil ikke ha muligheten til å spalte ned det giftige hydrogenperoksidet. 

Konklusjon

I dette forsøket har jeg lært at enzymer er helt avgjørende for livet på jorda. Inne i alle levende organismer skjer det en mengde forskjellige kjemiske reaksjoner. Med enzymer til stede går reaksjonene opptil flere millioner ganger raskere.

Jeg har lært at enzymer fungerer best ved en bestemt temperatur, den optimale temperaturen. Ved temperaturer som er lavere, vil reaksjonen gå langsommere. Ved en høy temperatur blir enzymet denaturert.

Enzymet ble mye mindre produktivt ved høy og lav temperatur. Dette kunne man se spesielt godt på den frosne pærebiten. Enzymet ble denaturert i de bitene vi kokte, og fikk heller ikke hydrogenperoksidet til å reagere med katalase. Det så ikke ut som om enzymet sluttet å fungere når vi frøys det ned, det bare ble lammet. Når det fikk sin normale temperatur tilbake fungerte det helt fint igjen, nesten.

Vi fikk heller ikke hydrogenperoksidet til å reagere med katalase ved høy pH. Antageligvis pH-en for katalase rundt 5,5 – 7 det område der det fungerer best, altså det vi har i kroppen.

Kilder